Historien

Stiftelsen Aur Prestegård er 40 år, men Aur har vært prestegård helt tilbake til katolsk tid. Gården var også et sted for bygdeting i tidligere tider. Siden 1571 har det vært et trettitalls prester her. Aur var en stor gård på opprinnelig 2750 mål med jord, skog og 30 husmannsplasser. Den første ble tatt opp i 1618 og så sent som i 1954 ble den siste overført til «husmannen»

Etter at forpakter Albert Egner flyttet over i egen bolig i 1975 ble Forpakterboligen (det røde huset) stående tom og forfalt mer og mer.

Den spede begynnelse

Skauen husflidslag har behov for et sted å ha vevene sine, etter kalde år på Blekkhuset på Lierfoss. De tar kontakt med kunstforeningen, og den 19.januar 1981 gjorde Aurskog-Høland kunstforening og Skauen husflidslag en henvendelse til fylkeskonservatoren hvor de beskriver foreningene - og lokalmiljøets behov for å bruke Forpakterboligen til kulturformål. De ber om hjelp til å få bevilget statlige midler til restaurering av bygningen. Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) gir tillatelse til at de to foreningene kan disponere Forpakterboligen og at de må benytte muligheten til å søke kulturvernmidler til rehabilitering. 

Den 2. august 1982 skriver Aimee Johnsen et notat på vegne av Aurskog-Høland kunstforening, Skauen husflidslag og Aurskog historielag  - og det avholdes møte med Prestegårdstilsynet.

I februar 1983 meldte Aurskog menighetsråd sin interesse for å være med i et samarbeid med de andre foreningene om istandsetting og bruk av Forpakterboligen. Deretter foreslo prestegårdstilsynet overfor KUD å leie ut Forpakterboligen og Stabburet til de engasjerte foreningene. Etter at alle aktuelle instanser hadde uttalt seg i saken fattet prestegårdstilsynet følgende vedtak i møte den 23.02.83: "Aurskog prestegårdstilsyn foreslår overfor Kirke- og undervisningsdepartementet at det opprettes en avtale om at Forpakterboligen og Stabburet på Aurskog prestegård leies ut til Skauen husflidslag, Aurskog-Høland kunstforening, Aurskog historielag og Aurskog menighetsråd. Tilsynet tar initiativ til at det utarbeides forslag til plan over tunet på prestegården så snart det blir bart til våren." 

Våren 1983 ble Oslo- og Akershusavdelingen av Fortidsminneforeningen trukket inn i saken. Fortidsminneforeningen hadde en prestegårdskampanje gående og i et møte med KUD ble Forpakterboligen valgt som ett av to pilotprosjekter som departementet ville samarbeide med Fortidsminneforeningen om. I brev av oktober 1983 ved historielagets leder Knut Bjørkmann kom det frem at foreningene hadde besluttet å organisere seg som en stiftelse. 

Stiftelsen blir dannet 1984

Stiftelsen Aur Prestegård (SAP) blir etablert. Den første stiftelsen ble dannet i 1984 – Stiftelsen Aur Prestegård, senere kalt SAP. Bakgrunnen var å bevare Forpakterboligen som sto ubebodd og ubenyttet. De foreningene som den gang gikk inn i SAP og som fortsatt utgjør stiftelsen er Skauen husflidslag, Aurskog historielag, Aurskog-Høland kunstforening og Aurskog menighetsråd. Fortidsminneforeningen ble med under restaureringen og Aurskog-Høland kommune kom med i stiftelsen etter at kommunen kjøpte hele tunet i 1991. "Stiftelsens formål ble formulert på første møte og lyder : «Stiftelsens formål er å foreta istandsettelse og vedlikehold av den gamle presteboligen (senere kalt Forpakterboligen ) på prestegården og administrere bruken av den. Bygningen skal istandsettes i samarbeid med Riksantikvaren ved fylkeskonservatoren i Akershus og med Fortidsminneforeningen og tas vare på for fremtiden. Bygningen skal benyttes av Aurskog historielag, Skauen husflidslag, Aurskog-Høland kunstforening og Aurskog menighetsråd i fellesskap til kulturarrangementer og kurs- og møtevirksomhet.” Det ble laget vedtekter for Stiftelsen Aur Prestegård og stiftelsesmøtet fant sted den 5. oktober 1984 i Fortidsminneforeningens lokaler i Oslo. 

Restaureringsarbeidet startet raskt opp. Taket ble reparert på rekordtid i 1985. Riksantikvaren krever en spesiell type maling. Hele bygget måtte renoveres, både utvendig og innvendig.

1986 sto en overfor mange oppgaver som skulle utføres og Stiftelsen innførte et strengt regime med forpliktende dugnader for hver forening. Dugnadene var med på å skape felles identitet overfor Aur og varig sosialt samhold mellom foreningene.

Styret mente at prosjektet om istandsetting av Forpakterboligen skulle angå  «alle» i bygda i den betydning at man skulle føle et eierskap til huset. Oppgavene sto i kø: kloakk, maling av vinduer, brannmurer og ovner, rørleggerarbeid, elektrisk anlegg, gulvlegging.

Årsberetningen for 1988 gir uttrykk for optimisme «Hvis de forskjellige fagfolk gjør jobben sin og dugnadsinnsatsen ikke avtar, er det muligheter for at huset kan tas i bruk dette året». Arbeidet gikk sin gang. 

En loddbok skulle ligge lett tilgjengelig. Skauen laget julemesse, Kunstforeningen arrangerte  utstillinger. Historielaget pyntet juletre på gamlemåten og solgte julekalendere og julekort. Det ble kjøpt inn kaffeservise til 50 personer og 50 klappstoler, men ingen bord. Gardinstoff ble gitt av Skauen som også sydde gardiner til 1.etasje. Stiftelsen hadde sitt første årsmøte i Forpakterboligen 31. oktober 1990. 

Fra skamplett til «Levende kultur under linden»

Den 16. juni 1991 ble en stor dag for Stiftelsen Aur Prestegård. Da foregikk den offisielle åpningen av prestegården som kultursted (foreløpig bare Forpakterboligen) Fem – seks års flittig arbeid med blant annet søknader om midler og utallige dugnadstimer lå bak denne begivenheten. Været var strålende!

Fritt Ords Pris 1991 på kr 50 000 ble tildelt Stiftelsen av Fritt Ords leder Preben Munthe. SAP fikk også tildelt Årets Bygg Pris samme år. Nå starter utleievirksomheten opp, og det ble handlet inn brukte møbler.

Prestegårdens venneforening ble stiftet 1991, og opphørte i 1995. Prestegårdens venner ble stiftet for å skaffe penger til drift av Forpakterboligen og hjelpe til med forfallenende arbeide. 

En milepel ble nådd da Aurskog-Høland kommunestyre 19. desember 1991 vedtok å kjøpe Aur Prestegård fra staten. Presten flyttet til ny bolig. Det legges til grunn at Aur prestegård utvikles som et levende kultursentrum. Stiftelsen Aur prestegård sikres en langsiktig leieavtale for sin bruk av forpakterboligen, disponering av Grisehuset og Stabburet.  

Låven

Den «nye» låven ble bygget rett etter krigen med tanke på at den skulle etableres en småbrukerskole på Aur. Den ble ikke helt ferdigstilt, og den ble dårlig vedlikeholdt. Dette medførte et raskt forfall.

I 1986 pågikk det en heftig prosess om den falleferdige låvens fremtidige skjebne. Flere i nærmiljøet ba om at låven måtte rives. Fylkeskommunen som sto som eier var usikker på fremtidig anvendelse.

Venneforeningen mente at låven burde bevares. De skrev et notat til styret i SAP om låvens historikk, beskrivelse og forslag til videre arbeid og samtidig overførte de kr. 10 000 til SAP øremerket låven.

Låvens videre skjebne var gjennomgangssak i 1993. Saken engasjerte lokalavisen og lokalbefolkningen sterkt. Fagfolk stadfestet at låvebygningen var mer solid og bevaringsverdig enn hittil antatt. På rådsmøtet 1. mars 1993 holdt konservator Tom Bauer fra Gamle Hvam et foredrag som fikk stor betydning for Prestegårdens videre skjebne. Han snakket blant annet om verdien av å bevare hus som fortalte om sin tids byggeskikk. Foredraget fikk mange av de fremmøtte til å forandre mening når det gjaldt eventuell riving av prestegårdslåven. Etter jul i 1994 vedtok kommunestyret at restaureringsarbeidet av låven kunne starte. Stiftelsen opprettet en låvekomite som skulle styre arbeidet og sørget blant annet for gratis tømmer til gulvmaterialer fra bygdas skogeiere.

I 1995 var årets store oppgave utvendig restaurering og maling av låven.

I dag vedlikeholdes den godt, og benyttes til alt fra Prestegårdsbutikk, utstillinger, selskaper, kulturaktiviteter og loppemarkeder.

Utvidet stiftelse

Kommunen går inn som medlem av stiftelsesstyret med 2 representanter, og det utarbeides nye vedtekter i denne forbindelse. Den 16. februar 1995 behandlet kommunestyret «Vedtekter for Stiftelsen Aur Prestegård». Her ble også hovedavtalen om disponering av Prestegårdstunet og disponering av tidligere prestebolig behandlet.

Flertallet på ekstraordinært styremøte 7. november 2002 stemte ja til hjemmelsoverdragelse og kommunestyret vedtok overdragelse av Prestegården fra AHK til Stiftelsen Aur Prestegård (SAP). Samtidig ble det bevilget kr 372 000 til vedlikehold av Presteboligen. 

Stiftelsens samlede visjon skulle være: «Aur Prestegård - levende kultur under linden». Stiftelsen ble tildelt Aurskog-Høland kommunes kulturpris for 2003. Kulturprispengene gikk til innkjøp av piano og Stiftelsens hjemmeside kom på nett med adressen www.aur-prestegaard.no 

Stiftelsen fikk tildelt Kulturvernprisen 2005 av Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus ved en høytidelighet på Vøyenvolden gård i desember. 

Arrangementskomiteen ble opprettet i 2006 og var et resultat av ønske om å avlaste styret. Komiteen har ansvaret for de store arrangementene: "Fra Jonsok til Olsok" og består av utstilling av amatørkunstneres arbeid og ulike aktiviteter som lagene står ansvarlige for.  Ellers i året er det 17. mai, kunstutstillinger, loppemarkeder, kulturminnedag, novemberlørdager med grøt og julemarkeder. 

Olavsrosa

Aur Prestegård får Olavsrosa for bevaring av en verdifull, antikvarisk prestegård, og for historieformidling og bærekraftig bruk gjennom ulike kulturtiltak 31.mai 2016

Blå skilt

I 2022 fikk vi ett blått skilt av kommunen «Kulturminner Aurskog-Høland», vi supplerte selv med to stykker, slik at vi nå har på alle de tre fredede bygningene våre. 

Arbeidsoppgavene blir ikke borte

Arbeidsoppgavene blir ikke borte hverken ute eller inne. Forpakterboligen stått i 321 år, hun må pleies godt. Restaureringen av Presteboligen startet opp i 2005, og mye har skjedd siden den gang. Bunnstokk, gulv, kjøkken, elektrisk og rør. Alt må holdes vedlike i alle bygningene våre. Tre av bygningene er fredet. Som de første i Aurskog-Høland. Stiftelsen har opp igjennom fått mye skryt og påskjønnelser for hvordan arbeidet er blitt utført. Styret besluttet i 2012 å kjøpe noen tjenester for å unngå at folk sliter seg ut på dugnad. Regnskap, administrasjon og utleieoppgaver har siden blitt leid inn. 

Tunet

Tunet (gammelt bilde)	Tunet slik det fremstår i dag (sett fra luften)

Forpakterbolig (rødt bygg)

Bygget i 1703, men midtre og vestre del kan være en eldre bygning. Ved en restaurering i 1929 ble det innredet melkebod og bryggerhus med bakerovn. Der det nå er innredet et "moderne" kjøkken. De restaureringer som er gjort i de mer enn 300 årene det har stått, har ikke vært omfattende, huset fremstår svært lite forandret fra den gang det ble bygget.

Peisen på det gamle "kjøkkenet" er brakt tilbake til sin opprinnelige stand og er om vinteren i flittig bruk når det foregår noe i huset. Panel, dører og delvis vinduer er meget gamle, og det finnes låser og dørbeslag og ovner fra 1700-tallet. Siste forpakter flyttet ut av huset i 1975.

Stabburet

Oppført tidlig på 1700-tallet, opprinnelig som telthus, opprinnelig som kornmagasin. Flyttet fra den gamle kirken til prestegården. Fredet i 1991. Det har gjennomgått mye vedlikehold over flere perioder og benyttes i dag til utstillinger.

Grisehuset

Husflidslaget fikk ansvar for Grisehuset. I 1999 ble huset ryddet, og omfattende restaurering er gjennomført. I 2010 ble bygget ferdig. Husflidslaget tok bygget i bruk til kurs, utstillinger og salg av husflidsprodukter.

Potetkjeller

Potetkjelleren ble bygget en ny på slutten av 1950-tallet. Den var viktig for lagring av potet og rotvekster. Bygget var lenge forsømt og overgrodd av vegetasjon. I dag fremstår den som velholdt etter at taket er skiftet og panelet er malt. Den ble tatt i bruk sommer 2024.

Generasjonsparken

Generasjonsparken ble åpnet i 2019, etter at området rundt potetkjeller, mot sykehjemmet, tunet og parkeringsplassen ble ryddet. Det tidligere jordet hadde blitt benyttet til å lagre masser fra grunnarbeider med parkeringsplass, dreneringer osv. Det hadde gradvis grodd helt igjen. Det var skjemmende for tunet. Nå er det blitt en flott park, og et bindeledd mellom sykehjemmet og Aur. Parken benyttes daglig av både unge og gamle – det har blitt en ekte generasjonspark. Med balanseapparater, bocciabane, og sittegrupper.

Parken/hagen

Aur er omsluttet av en flott park, som i mange år var noe forsømt. Flere gamle flotte trær blir nå omsorgsfullt tatt vare på av en arborist og de store plenområdene vedlikeholdes av en iherdig dugnadsgjeng. Området benyttes av turgåere, skoleklasser, barnehager og til egne arrangementer. For å fokusere på at Aur har vært en storgård, produserer vi faktisk mat her i dag også. Vi har et «Jord til Bord» prosjekt sammen med Aurskog Bondelag og Aursmoen Skole.

Oppsummering