Låven

Det ble startet bygging av ny låve i 1946. Det skulle bygges en heislåve som ble ansett å være den mest funksjonelle på den tiden, men den ble aldri ferdigbygget. Grunnet planer om at prestegården skulle benyttes til landbruksskole for småbrukere, ble byggingen av den nye låven stoppet under byggeprosessen midt på sommeren. Av kontraktsmessige årsaker ble låven derfor provisorisk ferdigbygget, og den skulle rives igjen om 2 år fordi det ikke ville være behov for en slik låve etter de nye planene.

Fra et referat skrevet i 1961 beklages det at det har gått 13 år uten at noe har skjedd i forhold til planene om lærerskolen. Der anføres det som en av grunner at småbrukere ikke har tid og anledning til å sitte på skolebenken.

Det ble ikke noe av planene om landbruksskole for småbrukere, og låven ble heller ikke ferdigbygget slik som opprinnelig planlagt. 

I stedet for å bli en funksjonell låve, ble det en tungvint arbeidskrevende låve, bla annet fordi områder som skulle benyttes til lagring av fôr, ble benyttet til fjøs. 

Det ble ikke avsatt midler og heller ikke bevilget penger til vedlikehold av den provisoriskbygde låven.  

Dette satte etter hvert tydelige spor, og slik den nå så ut, var det mange som ville fjerne hele låven, da den så falleferdig ut. Akershus fylke hadde gitt kr 100 000 til nedriving/brenning.

Rådsmøtet hadde museumsbestyrer Tom Bauer fra Gamle Hvam som foredragsholder i 1993

. Han snakket om bevaring av uthus på en gård. 

Dette tente forsamlingen. Synet på låven snudde fra ”BRENN” til ”BEVAR” og den utvendige restaureringen ble planlagt og påbegynt.

I 1996 sto låven ferdigrestaurert, utvendig.

Skogeierne i Aurskog ga tømmer slik at en kunne legge golv i 2.etasje.

St.Hans 1999 kunne låven innvies og siden har den vært flittig brukt av nærmiljøet.

Gjenstandene som er utstilt i østre del av 2.etasje, viser redskap til bruk i gammel tømmerdrift og ellers gårdsdrift på en gammel gård, så som  hestekjøretøy både til arbeid og transport og eldre traktormodeller.  Det meste er gitt av en gårdbruker i bygda, som også var aktivt med i restaureringsarbeide.

Første etasje inneholder et rom i murstein -stall-fjøs. Her er det nå innredet en populær loppebutikk.

Ellers er denne etasje delt med en akse øst-vest . Bakre del, den som vender mot syd, var tidlig tenkt som utstillingsbåser, der lag/foreninger kunne innrede avlukker til utstilling av sine gjenstander

. Dette er nå en realitet.

Privat lånekapital , BU-midler og stor dugnadsinnsats muliggjorde dette store restaureringprosjektet.

Møkkakjelleren  har betong-golv, nytt, innlagt lys og tjener som oppbevaringsplass for gammel gårdsredskap.